Kystkulturlosen Forside  Ta kontakt  Nettstedkart  www.kysten.no
 
 

Nordlandsbåten

 Midtsidebåten i tidsskriftet KYSTEN, nr. 1, 1984

 Skrevet av Gunnar Eldjarn

 Nordlandsbåten er en av de tradisjonelle norske båttypene med størst geografisk utbredelse. Fra Bindal i syd til russergrensen i øst. Ja, en del båter ble kjøpt av russiske fiskere også. Tallmessig har det gjennom tidene, og særlig i forrige århundre, blitt bygd en enorm mengde nordlandsbåter.

 Størrelsesmessig er det blitt bygd nordlandsbåter fra ca. 15 til ca. 52 fot. I Gratangen i Troms prates det enda om en enorm fembøring på 52 fot som ble bygd der. Sannsynligvis i slutten av forrige århundre.

 Det ble bygd nordlandsbåter nesten i hver eneste fjordbotn. Vi vet ennå for lite til å si noe detaljert om det. Men vi vet i alle fall at Saltdal, Rana, Vefsn og Bindal var blant de største byggestedene i forrige århundre.

 Til å begynne med skal Saltdal ha vært det ledende byggedistriktet. Denne ledelse ble senere overtatt av ranværingene. Når det gjaldt småbåter, var Bindal det ledende distrikt. Og det var også her at byggetradisjonen holdt seg lengst. Ja, den er enda delvis i live i Bindal. Men nordover i Troms og Finnmark ble det også bygd en mengde båter. Enkelte båtbyggere skal ha laget flere hundre båter der.

 Båten som er presentert her, er en 2 ½ roms båt. Den ble bygd forholdsvis sent, ca. 1920-30. Båten har 5 bordganger + ripa, og virker ganske brei og dyp i forhold til en båt av tilsvarende størrelse, men med bare 4 bord. Båten har kun rigginnredning for sneseil. Ikke for råseil. Så det er tydelig at den er bygd med henblikk på sneseil. Noe som antallet bordganger også kan tyde på.

 Sneseilbåtene stamper mye mer i sjøen, og trenger derfor mer bordgang for å holde seg tørr. Mens en råseilbåt på samme størrelse følger sjøen bedre, og derfor holder seg lettere tørr.

 Båten har 2 faste tofter, i motsetning til de eldre typene som hadde 2 beter. Og den har ikke æsing, den innvendige langskipsavstivingen øverst på øvremma, slik de eldre typene har. Færingene er ellers s å små og korte a tdet ikke er nødvendig med noen langskipsavstivning. Selve ripekonstruksjonen stiver av tilstrekkelig mye.

Færingene ble som regel brukt til hjemmefiske, helst med jukse, men av og til også med line. De ble også brukt til forskjellige små ærender hvor det var tilstrekkelig med en liten båt. Små ærender til handelsmannen ble oftest gjort med 2-roringer. I hovedregel brukte man den båten som høvde best til det spesielle ærendet man hadde.

 Sørover på Helgeland virker det som om benevnelsen færing er ganske enerådende, og hundromsfæring for en 2 ½ roms båt. Nordover i Troms heter det som regel kjeks både om 2 – og 2 ½ roms båt. Betegnelsen sjun er også i bruk om 2-roringer.

Selv om kjeksen finnes i mange størrelser, fra 15 – 19 fot, betegnes de enten som 2- eller 2 ½ roms båt. Ikke som i Trøndelag med storfæring osv. Størrelsen på båten ble bestemt av den som skulle ha båten. En 2-roms båt har en bestemt standardlengde. Men hvis bestilleren var stor av vekst, kunne båtbyggeren legge til et par tommer på kjølen eller mer, og kanskje en ½ tomme i bredden. Likeledes har 2 ½-roms båten også helt bestemte standardmål. Men det var opp til byggeren om han ville legge til eller trekke fra.

Om halvromsbåtene heter det at det er viktig at halvrommet ikke blir for lite. Det kan bevirke at seilfestet ikke ruller ut ved kullseiling. Og da går båten til bunns, med den følge at mannskapet ikke får noe hvelv å holde seg til.
__________________________________________________

 

Skrevet av Administrator 11.06.2002 kl. 19:45


Kystkulturlosen, Forbundet KYSTEN, Skur 28, Nordre Akershuskai, 0150 Oslo
Tlf 22 42 42 82, Fax: 22 41 53 15, forbundet@kysten.no

Støttet av norsk kulturfond