Kystkulturlosen Forside  Ta kontakt  Nettstedkart  www.kysten.no
 
 

Dieselmotoren

SabbmotorDieselmotoren er oppkalt etter oppfinneren ingeniør R. Diesel (1858 - 1913). Han oppfant dieselmotoren, vesentlig på grunnlag av teoretiske betraktninger i 1893. Dieselmotoren ble så utviklet gjennom uttallige forsøk og Diesel fikk se den i bruk både på land og til sjøs før han døde.

 Som maskin for skip har dieselmotoren den fordel i forhold til dampmaskinen at kjeleanlegget kan sløyfes helt, og da brenselsforbruket er ca. det halve kan rom for brensel (oljetanker istedenfor kullrom) også innskrenkes betydelig, og dermed kan lasterommet økes betydelig.

 Semidieselmotoren
Semidieselen eller glødehodemotoren har vært den mest brukte motortype i fiske- og fraktefartøyflåten langs kysten helt opp til for få år siden. Glødehodet utgjør maskinens tenningssystem og er plassert på toppen av sylinderen. Det varmes opp av en blåselampe eller en gassbrenner i 10 - 15 minutter før maskinen startes. Under gang holdes varmen vedlike av forbrenningen i maskinen.

 Til å begynne med var de både to- og firetaktere på markedet. Da totakteren kan bygges både lettere og enklere enn firetakteren, ble det etter ca. 1910 til at sistnevnte ble skjøvet mer og mer i bakgrunnen, og snart var totakteren nermest eneveldende. Det varen 13 HK totakter av merket «Dan», som Roald Amundsen fikk installert i «Gjøa» i 1902. Han gir den danskproduserte maskinen mye av æren for at det lyktes å forsere Nordvest-passasjen.

Dieselmotoren
I motsetning til andre forbrenningsmotorer arbeider dieselmotoren uten noen form for tenningssystem. Den fungerer slik at luften i sylinderen komprimeres ved at stempelet gå oppover, og det fører til at det utvikles en meget høy temperatur som fører til at drivstoffet, som sprøytes inn når stempelet er på topp, eksploderer.

Det skilles for enkelthets skyld mellom saktegående og hurtiggående dieselmotorer. De saktegående er totaktere og brukes i størrre og middelstore fartøyer. De hurtiggående er firetaktere og blir brukt i mindre fartøyer. Disse har imidlertid i de senere år gjennomgått en stor utvikling, slik at de har funnet anvendelse i fartøyer rundt 100 tonn.

Dieselmotorer i havgående skip kom så vidt i bruk før 1. verdenskrig. «Fram» fikk dieselmotor i 1910, og regnes da blant Norges første. Cargolineren «Brazil» (1914) var det første store norske skip med dieselmotor.

_____________________________________ 

Skrevet av Forbundet KYSTEN 27.06.2005 kl. 14:44

Kystkulturlosen, Forbundet KYSTEN, Skur 28, Nordre Akershuskai, 0150 Oslo
Tlf 22 42 42 82, Fax: 22 41 53 15, forbundet@kysten.no

Støttet av norsk kulturfond
Utviklet av Electric Farm ASA