ࡱ> OQN5@=bjbj22 "@XX' 8$ 8 m$` v " #######$#%Ru'n#Q # '$   # #P$!# T 'o 4D""#=$0m$"'x:'D#'#  ## " Kystledene i Nord-Troms - Det mangfoldige havlandet Nord-Troms er en kystregion preget av et mangfold i kultur og natur. Samer, nordmenn og kvener har gjennom ulike nringstilpasninger med jordbruk, fiske og reindrift satt sitt preg p landskap og historie. Gjennom historien har nrheten mellom de ulike befolkningsgruppene medfrt bde kulturutveksling og konflikt i forhold til ressurser og levesett. I denne historien har landskapet hatt stor betydning og det finnes utallige spor etter folk som har levd og virket i en til tider krevende natur. Fra dype fjorder til vidde og hyfjell, fra elve- og skogslandskap til de alpine Lyngsalpene og Kvnangen-massivet. Her kan man n hyder opp til 1834m rett fra sjkanten eller sitte i bten betrakte ksfjordjkelen mens den kalver i havet. Ved ta turen gjennom de ulike kystledene vil du f oppleve dette mangfoldet i landskap og kultur fra sjsamiske gammer, telt, lavvo eller mer moderne sjhus, hytter eller skoler. 1. Kfjord/Lyngen leden: Mangfold i natur og kultur Det alpine landskapet dominerer fjordene med sine voldsomme steile sider rett opp av havet. Muligheten for kombinere bde sj og fjellaktiviteter er stor i tillegg til kulturopplevelser basert p historie eller samtid. Fotturer mellom steder og fjorder kan kombineres med ro- og padlerturer. nrme seg steder fra sj- eller fjellsiden gir som regel andre opplevelser enn komme langs veien. Birtavarre I Birtavarre/Indre Kfjord finner man Birtavarre Hytter som er enkle og ligger nr strandsonen i fjordbunnen. Birtavarre er et godt utgangspunkt for bruk av bde fjell og hav med vei opp til kanten av Finnmarksvidda. Inne i Ankerlia i Kfjorddalen finner man spor etter den store gruvedriften som var p slutten av 1800-tallet. I tilknytning til denne driften ble det etablert vei opp p fjellet inn mot Finnmarksvidda, Sverige og Finland med Halti, Finnlands hyeste fjell lett tilgjengelig. Holmenes Grd er en tradisjonell sjsamisk grd som ligger 2.5.km inn i dalen og de som bodde innover i dalen drev ogs fiske med bter og naust ved fjorden. Manndalen Ca 13 nautiske mil fra Birtavarre finner man moderne sjhus; Manndalen sjbuer med smbthavn. Det finnes flere egnede steder underveis stoppe og g i land hvis turen fles lang. I Manndalen blir det arrangert Manndalen Fiskefestival i slutten av juni og den sjsamiske festivalen Riddu Riu i midten av juli. Riddu Riu har tatt utgangspunkt i den sjsamiske kulturen og representerer et moderne mte mellom ulike urbefolkninger p den nordlige halvkule. Dette er en stor kulturell smeltedigel med uttrykk gjennom musikk, film, kunst og mye mer som bare m oppleves. Her finner man ogs ja Samiske senter og Manndalen Husflidslag med de kjente Manndalsgrenene vevd p oppstadvev. Baalsrudmarsjen arrangeres hvert r til minne om redningsaksjonen til Jan Baalsrud som mtte flykte fra tyskerne, filmatisert med tittelen 9 liv. ryholmen Ferden ut til ya foregr p Lyngenfjorden med Lyngsalpene som et storslagent skue. ryholmen ligger ca 14 nautiske mil fra Manndalen og hvis det blir for langt eller vret endrer seg finnes det smbthavn og overnattingsmuligheter i Olderdalen ca 6 nautiske mil ut fjorden. P rya overnatter man i medbrakt telt eller lavvo. Lyngenfjorden er pen og til tider vindfull og krever at man er vant til ferdes med bt. Spkenes Panoramautsikt over Lyngsalpene, fjorden og ut mot havet med Arnya og Nordfuglya i det fjerne. Et mer spektakulrt alpint landskap skal man lete etter. Mulighet for enkel hytteutleie eller teltplass. Gode ster og landingsforhold. Havvnes Her holdt omrdets tidligere vreiere til. Fiskeoppkjperne Giver driver fortsatt i dag og har tatt godt vare p den gamle bygningsmassen. Her kan man blant annet overnatte p den nedlagte skolen, et moderne bygg som i dag brukes til grendehus. Skibotn Skibotn er et sregent omrde som skiller seg ut fra omrdet rundt. Her er det en helt annen vegetasjon enn ellers p grunn av et trrere klima. Det er smbthavn og hytter, campingplass og gjestegrder lett tilgjengelig. Her finnes et museum som presenterer historien knyttet til Markedet i Skibotn og predikanten Lstadius som startet den lstandiandske bevegelsen p 1800-tallet. Skibotn - Lyngseidet P Furuflaten og Lyngseidet er det smbthavn. P Furuflaten gr det sti innover til tre breer som ligger nedenfor Jiekkivahrre, Lyngens hyeste fjell p 1834 moh. Det finnes flere tilbud om turer p bre og fjelltopper i omrdet. Videre utover fjorden er det flere ankringsplasser underveis og muligheter for g i land avhengig av vr og vind. P sikt vil det bli mulig leie bter, men for yeblikket oppfordrer vi dem som har smbter, kano eller kajakk til ta i bruk omrdet. Sjkart nr 90 Statens Kartverk Kfjord/Lyngen: KNIK v/leder Levin Mikkelsen mob. 90879309, Beav~ 4H: Asle Tveitnes mob 91379568, priv. 77716872 2. Kvnangen  leden: Fortidens mytiske landskap Kvnangen har svrt mange spor etter tidligere samisk bosetting. Sieidier som var gamle samiske offerplasser, bjrnegraver og spor etter gammetufter forteller om en fortidig kultur. I Kvnangen er det bygget opp flere gammer med utgangspunkt i 1500-tallets siidasamfunn. En siida var flere kjernefamilier som inngikk i en felles organisering av et territorium med de ressursene det inneholdt. I tillegg kunne de ulike siidaene forholde seg til hverandres klare territoriegrenser i et jeger- og fangssamfunn som var avhengig av det naturen hadde by p. Nordstraumen I Nordstraumen er det bygget opp to gammer, den skalte beallje-typen. Gammene er flott plassert p odden mot fjorden og nrt den fiskerike Nordstraumen. Spildra P Spildra finnes det en tilsvarende gamme. Avstanden fra Nordstraumen til Spildra er ca 14 nautiske mil (1852 m). Underveis passerer man Nklan hvor det str ei kjerring kanskje kjerringa til Simalango som str som en pilar i fjellsiden p andre siden av sundet, Vassnes nordst for Nklan. P Spildra er det smbthavn og en kort tur til gammen som ligger p Espenes. Spildra har mange arkeologiske fornminner, bde bjrnegraver, gammetufter og menneskegraver. Historien i omrdet er svrt spennende. Jkelfjorden Nordst for Spildra ror man ca 6 nautiske mil inn til Jkelfjord. Innover i fjorden mter man p Slettnes, en gjenreisningsgrd hvor det ogs er registrert flere gammetufter fra fr 1600-tallet. Innerst i fjorden ser man ksfjordjkelen som kan kalve i sjen. Det er gode muligheter for sl opp telt i omrdet. P sikt vil det bli mulig leie bter, men for yeblikket oppfordrer vi dem som har smbter, kano eller kajakk til ta i bruk omrdet. Kvnangnen: kontakt kultursekretr Kvnangen kommune, Srstraumen Handel leier ut nkkel til gammene. Sjkart nr 94 Statens Kartverk 3. Reisafjord leden: Mte mellom elv og hav Reisaelva og Reisa Nasjonalpark munner ut i Reisafjorden og preger omrdet rundt Storslett. I Nasjonalparken finnes mange ulike tilbud om overnatting og aktiviteter p elva. Dette gir spennende muligheter for kombinere opplevelser i skog og elv med opplevelser langs kysten. Etter et opphold i nasjonalparken kan du ta en tur langs kysten utenfor Reisaelvas utlp med gode muligheter for fiske og teltliv i lune viker. Her finnes smult farvann i le for storhavet og overnattingsplasser i havgapet med midnattssol i teltpningen. Som ellers i Nord-Troms har ogs befolkningen langs kystomrdene i Nordreisa livnrt seg av fiske og smbruk. Fiskerbonden levde under tffe og karrige kr, og sto ofte med lua i handa foran vreiere og handelsmenn. Mens mannsfolka var p fiske bde i Lofoten og i Finnmark, var det kvinnene som drev smbruket og tok seg av ungeflokken. Begrepet fiskerbonde beskriver dermed egentlig en arbeidsfordeling mellom mann og kvinne. Storslett Storslett er regionsenteret i Nord-Troms regionen og ligger ved utlpet av Reisaelva med varierte overnattingstilbud og smbthavn. Halti Nasjonalparksenter og Nord-Troms Museum er lokalisert her. Bakkeby I en fjordarm p vestsida av Reisafjorden ligger Bakkeby. Bygda har lange tradisjoner i bygging og reparasjon av trebter, og i de seinere r ogs aluminiumsbter. Bakkeby er utgangspunkt for merka turstier. De gr til Sokkelvik/Sokkelnes, Russelva (i Maursund) og til Skaret (Storvannet). Fiskarbondens Stue er et restaurert hus fra begynnelsen av 1800-tallet. P smbruket finnes bde fjs, naust, bter, verksted og sommerfjs. Huset har overnatting og sjlhushold med gode muligheter bde for start og avslutningen av kystferden. Sokkelnes/Sandnes/Sokkelvik/Brennes Et idyllisk friomrde med mange lune viker der det er greit dra opp bten. Fine teltplasser og mye interessant studere bde i fjre og i skogen. Bde ytre og indre Sokkelvik ble fraflytta etter leirraset i indre Sokkelvik i 1959. Gode fiskeplasser mellom Bonnikaholmen og Sokkelvik. Stornes Friomrde med idyllisk beliggenhet med landingsmuligheter sr for fyret. Storneshamn lengre sr hadde fram til 1950 fiskemottak og handel. Det er gode muligheter for vandringer til toppen Reavrri (590moh). Fallvik/Steinsvik Tilrettelagt friomrde p strand med utsikt mot storhavet og midnattssola - hvis den kommer. Det er opparbeidet ei st ca midt p den vestlige delen av stranda, men den kan vre vanskelig f ye p. Det tryggeste kan vre lande helt i kanten av den stlige delen. I nordlig vind er omrdet svrt utsatt. Her er det en merka tur/kultursti. Langs denne fins flere krigsminner og mulighet for se hvordan s34  ]c0:w%<R6GHK`,7[pM Z !!"#$$R%%@)K)**1,V,y--R.S.e./<;<P<= =Uh[l+5CJaJh[l+ h56 h6 h5h5CJaJhh56CJ aJ h5CJ aJ K45  /0:+,7Z[p$a$==L M Z "#?$@$$$Q%R%%@)A)K)***1,$a$1,2,V,x-y--R.e.:<;<P<z<{<=============h]h&`#$$a$kifer ble brutt ut av fjellet og frakta ned til sjen. Indreidet/Ytre Eidet Godt i le for havsj og nordlige vinder. P sikt vil det bli mulig leie bter, men for yeblikket oppfordrer vi dem som har smbter, kano eller kajakk til ta i bruk omrdet. Reisa: Nord-Troms Kystlag v/sbjrg Hammer, priv. 77764239, epost:  HYPERLINK "mailto:fiskerbo@frisurf.no" fiskerbo@frisurf.no , Sjkart nr 94 Statens Kartverk PAGE  PAGE 1 =I=J=r=s=t================h[l+0JmHnHu h0Jjh0JU h0JjhUjhUh 1h. A!"#$%DyK fiskerbo@frisurf.noyK 6mailto:fiskerbo@frisurf.no@@@ NormalCJ_HaJmHsHtHDA@D Default Paragraph FontVi@V  Table Normal :V 44 la (k@(No List .)@. Page Number4 @4 Footer  p#6U@6 Hyperlink >*B*ph'@45/0: 0 : #'/&'/!"ABsJKSN[ !efn!!!"""##%%%%%X&&&&' ' ' '''''0000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000My00My00My00@0@0My000  ==1,==&&&'X !! SXx:D]b09w  U Z [ ` s x y ~ 2 :  0 1 9 N Y '.js8D "#&15ABt;GqwNN  !+3=el$)fms{    4 < I R S \ ^ f !!!!S"\"q"z"""""""#*######%%%%t&{&&&&&&&&'' ''''35.09: / 1 9 : "'./%'./ "@BrsIKRSMNZ[!dfmn!!!!""""####%%%%%%W&X&&'''0 : N[##'''##'''Arne-Terje StherTore Friis-Olsen|}`~@6xl0ZPb` VE 򆬅QRb:)Q5bX G~uTv^`.^`.^`.^`. ^`OJQJo( ^`OJQJo( ^`OJQJo( ^`OJQJo(hh^h`. hh^h`OJQJo(^`OJPJQJ^J. ^`hH. pLp^p`LhH. @ @ ^@ `hH. ^`hH. L^`LhH. ^`hH. ^`hH. PLP^P`LhH.^`o(. ^`hH. pLp^p`LhH. @ @ ^@ `hH. ^`hH. L^`LhH. ^`hH. ^`hH. PLP^P`LhH.^`o(. ^`hH. pLp^p`LhH. @ @ ^@ `hH. ^`hH. L^`LhH. ^`hH. ^`hH. PLP^P`LhH.^`o(. ^`hH. pLp^p`LhH. @ @ ^@ `hH. ^`hH. L^`LhH. ^`hH. ^`hH. PLP^P`LhH.~}|E )QQ G~u\h[l+@####LU U UUR%'P@PP(@PP<@Px@UnknownGz Times New Roman5Symbol3& z Arial"1j&j&0 F0 F!r4&& 3QH(?[l+4Arne-Terje StherTore Friis-OlsenD         Oh+'0|  8 D P\dlt4ssArne-Terje StherdrnerneNormalrTore Friis-Olsend2reMicrosoft Word 10.0@@οo@οo0 ՜.+,D՜.+,, hp|  oF&A 4 Title 8@ _PID_HLINKSAp'mailto:fiskerbo@frisurf.no  "#$%&'(*+,-./0123456789:;<=?@ABCDEGHIJKLMPRoot Entry F`'oRData !1Table)'(WordDocument"@SummaryInformation(>DocumentSummaryInformation8FCompObjj  FMicrosoft Word Document MSWordDocWord.Document.89q